Fioliner

Fiolinens historie:

Fioliner stammer fra langt tilbake i fortiden, men fikk de fleste av de moderne egenskapene sine fra strengeinstrumentmakerne i Italia på 1500-tallet. Instrumentet var den gang en viol, og ikke fiolinen som vi kjenner den i dag. Det var først i Barokken at fiolinen begynte å blomstre, da anerkjente komponister som Antonio Vivaldi og Johann Sebastian Bach begynte å bruke fioliner i mange av sine komposisjoner. Fiolinen har siden den gang blitt svært elsket og høyt ansett verden rundt, både som et soloinstrument og et konsertinstrument. Fioliner spilles i dag av musikere i en rekke musikksjangere, inkludert klassisk musikk, jazz og folkemusikk.

Fiolinen er et akustisk instrument med fire strenger som spilles med en bue. Den er i teten av strengeinstrumentfamilien som også består av bratsjen, celloen og kontrabassen. Lyd produseres vanligvis ved hjelp av en bue laget av en pinne med påmontert hestehår. Spilling med bue (også kalt arco) er den vanligste måten å spille en fiolin på, men det finnes også andre teknikker man kan bruke, som for eksempel pizzicato (plukking av strengene) for å nevne én. Kolofonium gnis på buehåret for å sikre at den beveger seg jevnt langs fiolinstrengene for å opprette den nødvendige resonansen.

Å velge en fiolin i riktig størrelse er svært vesentlig for å sikre komfortabel spilling. Den beste måten å beregne dette på er ved å holde armen strakt ut og måle avstanden fra halsen til håndleddet.